...men det går tross alt fremover. Det er kommet enda en blomst til på Mrs.Barista, og så har jeg fått strikket ferdig mønsterdelen av Plum Frost III:
Som tidligere nevnt bruker jeg kun to farger denne gangen; et multifarget som passende nok har fått navnet Wintersun, og mitt egetfargede som utgjør bunnfargen. Det har til tider vært utfordrende å strikke, siden fargene noen steder er veldig like; det gjaldt å følge godt med. Og på grunn av fargelikheten ser det ut som at mønsteret er fullt av feil - noe det ikke er. Egentlig synes jeg det er litt kult.
På spinnefronten går det opp og ned. Forleden dag hespet jeg opp 780 m Black Welsh jeg hadde spunnet i sommer. Planen var å vaske det, henge det opp i strekk for siden å hygge meg med et lace prosjekt.
Jeg så jo at det var litt tvinn i det da jeg tok det av hespa, men det er jo normalt på entrådsgarn. Så fikk hespene nærkontakt med vann og soak. Og welshen forvandlet seg til en våt afro som hånlo mot meg fra tørkesnora. Jeg klaget min nød, og siden skammen brant i kinnene våget jeg ikke å legge ut bilder av elendigheten der og da. Iallefall, den ene hespa er tilbake på hespetreet, den andre er på garnvinda Med tiden skal jeg se om jeg tross alt kan få til et brukbart 2-tråds garn.
Black Welsh gone afro |
Inntil jeg orker å ta fatt på overnevnte, spinner jeg Polwarth. Polwarth er fine saker, myk som flanell og har lange fine fibere. Og hva passer vel bedre enn å spinne i vårfarger ??