Litt om strikking i Hong Kong

Jeg har hatt tidenes beste høstferie- åtte dager i Hong Kong!  Jeg har vært på strikkekafé og møtt veldig hyggelige mennesker, og den ene av de hadde med Lotus garn til meg siden hun skulle på ferie til HK den uken jeg var der.  Så utrolig snilt og hjelpsomt av henne - Lotus garn får man desverre ikke kjøpt i HK. Årsaken til dette har jeg forstått ligger i at Lotus er kinesisk, og derfor ikke så spennende for Hong Kongerne, som er mer orientert mot Europa og Japan. Men, det virkelig morsomme;  etterhvert som vi snakket viste det seg at hun var på Knit Nation samme dagen som jeg, vi hadde sågar gått inn på markedshallen omtrent samtidig. Og så møtes vi i HK. -Sa jeg at hun for tiden bor i Beijing ? 

Lotus direkte fra Beijing. Den naturfargede er kasjmir, den brune er 2-ply Yak.

Jeg var altså på to strikkekafeer når jeg først hadde sjansen. På den første kafeén turte jeg ikke spørre om å få ta bilder. Så tok jeg mot til meg på fredagskafeen - og forutsatt at de avbildede samtykker, skal jeg legge ut  bilder senere.(Man er da tross alt høflig og ordentlig). Jeg fikk masse tips og informasjon om strikkebutikker i HK, og siden jeg hadde fått meg Lotusgarn og generellt har liten interesse av akryl stresset jeg ikke så veldig med å oppsøke strikkebutikker. Men, jeg fant en liten butikk i nærheten av hotellet hvor litt Noro CashIsland ble med hjem. Butikken er drevet av et eldre ektepar, og hvor ektemannen snakket ganske godt engelsk. De var skikkelig søte, og hadde en fin liten butikk. Det var bare for mye akryl der - etter min smak.  Tok jeg bilde ? Nei ! Feiga ut der også ! Til orientering er alt garnet pakket inn i plast- altså liten mulighet for kose- og klemmetesten. Det motiverer ikke en garnsnobb for shopping. Men Noro CashIsland er fint da.

Noro CashIsland

En av deltakerne på strikkekafeén onsdag inviterte meg med til Kowloon lørdagen for å se på knapper, perler og tekstiler. Utvalget er enormt. Og når det er mye å velge i, da får jeg problemer og ender stort sett opp med å ikke kjøpe noe som helst. Men litt fikk jeg med meg da, av knapper, perler og litt stoff til et skjørt. Prisen ? Kostet nesten ingenting. Jeg burde ha kjøpt så mye mye mye mer....

Dette skal bli til et skjørt- en eller annen gang

Litt knapper

Perler. I Kowloon er det drøssevis av butikker som selger det meste av perler og utstyr. Felles for de fleste butikkene er at de holder hi i bittesmå lokaler, og er stort sett fullpakket med kunder. Jeg rygget ut flere ganger. Man er da tross alt nordmann på tur - med ryggsekk....

Sløyfebånd- et liten smakebit av alt som finnes!

Det mest vanvittige markedet for tekstiler du kan tenke deg . Du tror det er en slum som gjemmer seg under presenningen. Men dengang ei, stoffer, knapper og tråd i alle mulige varianter. Det er bare å begynne i en ende med å grave seg oppover, nedover og bortetter !

Ikke aner jeg hvor mange kvadrat presenningen strakk seg over, men jeg regner meg det ville tatt meg noen uker å få noe som kunne ligne på en oversikt. Kanskje lettere å lære seg kantonesisk, og kunne spørre istedet ?

Men å snikfotografere folk på metroen som broderer-  det tør jeg ! 

Hvor mye fikk jeg strikket ? Ikke så mye - og det er vel forsåvidt et sunnhetstegn, at jeg kan la være noen ganger ? Fredagskafeen på tre timer resulterte i en halv omgang på Damask sjalet. Og så prøvde jeg å strikke litt om kvelden, men Jon Blund overmannet meg. 

Neste år skal jeg til Hong Kong igjen; jeg gleder meg! Og takket være snille og hyggelige mennesker  har jeg blitt litt kjent i byen, og vet litt mer om hvor jeg skal gå for mer planlagt handling neste  år. Er jeg heldig bor kanskje noen av de jeg møtte fortsatt i HK også ?

Tian Tan Buddha, Lantau Island. En nydelig dag hvor jeg var ordentlig turist.