23. mars 2010

Heimebrygg med bismak

Altså, farging av ull/ garn er noe som forekommer meg som en nyttig aktivitet. 
Jeg kan få til de fargene jeg vil ha, når jeg vil ha de. Og det kan bli økonomisk, både ifht tid og penger selv om utenlandshandel unektelig er festlig. 
Iallefall fikk jeg  et anfall av inspirasjon, og fant fram 150 g merino til formålet. Tanken var  mocca og lime. Dette gikk ikke helt etter planen, og det som jeg så for meg skulle bli pent varmt mørkebrunt og lime ble .......sånn gusjebrunt og gulgrønt. Yuck!




Med andre ord sitter jeg igjen med tre alternativer:
1. Farge det på nytt  
2. Spinne det opp og se hva som skjer  
3. Kaste 

På pluss siden:  Mikroen fungerer udmerket, og ikke noe restfarge igjen i ulla ved skylling. 

22. mars 2010

Frem fra glemselen: Fanagenser

Denne genseren begynte jeg på i fjor. Så gikk jeg tom for sort, og brukte noen måneder på å få bestilt den i hus. Deretter så gikk den enda lenger tid, helt til forrige uke. Da hadde jeg  i min visdom glemt å ta med korrekt utstyr til strikkekafeen, nemlig en 80 cm rundpinne som jeg trengte til ermene. For etter at jeg oppdaget magic loop har sokke- og ermestrikking nemlig blitt vesentlig mer lystbetont.

Her er erme nr 1, genseren strikkes i Kauni i fargene EG og sort. Kauni er etter min mening fine greier; det mye garn for pengene, det har et behagelig hint av får samt at hendene får en  ørliten smøring da det er litt lanolin i garnet. Dessuten er det behagelig å strikke hele bolen på to nøster.



Knappene fra Snella og Petronella passer ikke helt på denne genseren, men selv om jeg ikke er en råtass på symaskina, så kan man jo ikke si nei til slike überkule knapper !


21. mars 2010

Ett og annet behov

Det er mye man må ha her i verden. Og etter siste spinnetreff forstod jeg at KnirkeLaura ikke er egnet å reke rundt på bygda med. Dette gav følgelig konsekvenser, og for å få foretatt nye investeringer ble endel hard valuta , dvs Wollmeise, omplassert mot cash. Det er kanskje blasfemi å selge garn jeg har slitt så hardt for å få kloa i, men det som faktisk er enda mer blasfemisk er å ikke bruke det. Det er nemlig så at :"The first rule of the Wollmeise is to knit the Wollmeise". Og jeg lå dårlig an. Ergo, 15 hesper ble solgt,  og inn suste min splitter nye Majacraft Rose.
Det er virkelig flott å spinne på denne rokken!




Jeg har også dekket min manns behov for nye sokker.
De er strikket i ordentlig jålegarn, Bugga! fra Sanguine Gryphon. Ergo er dette sprade- rundt -i -heimen- sokker, og  jeg har nedlagt forbud for å bruke disse for lange gåturer i fjellsko o.lign.  Når du sitter oppe om natta for å få rasket til deg et par hesper jålegarn må det endelige produktet naturlig nok behandles med der tilhørende respekt.




Og så skal det jo spinnes litt på majacraften.
Jeg spinner opp den andre pencil rovingen fra Fiberoptics som heter espresso. Her er det spunnet opp vel 50 gram av 100 eller så. Dette skal ikke navajo plyes ( - se forklaring nedenfor).



Ullen jeg farget her forleden er også spunnet opp og brukt til selvstudie i navajo plying.
Hva kan jeg si om det ? Joda, det virket, bortsett fra at det er en tvinn i garnet som verken ligner fugl eller fisk. Ergelig, men går på kontoen for nyttige erfaringer.



Så fant jeg selvfølgelig enda et sokkemønster. Og jeg har strengt tatt nok av sokker. Men Rivendell var såpass fjonge at det bare var å finne frem pinner og garn. Disse strikkes i Sanguine Gryphons Skinny Bugga! i fargen Seaside Dragonlet. En annen farge hadde nok vært bedre, men satser de funker bra når jeg får de på beina. Garnet helt supert og strikkes på pinne 2mm.



7. mars 2010

Søndagsblogging

Det har vært litt ulik aktivitet siste tiden. Jeg har farget litt ull i mikroen, spunnet og strikket.
Ullen som jeg farget her er en ren merino,og jeg har brukt syrefarger.





Men innimellom farging og spinning må det jo strikkes litt også.
Jeg strikket et par sokker i garnet jeg hadde kjøpt fra The Knittinggoddess. Garnet er 80 % superwash merino, 10 % kasjmir og 10 % nylon og er veldig godt å strikke med. Mønsteret heter Tadpole, enkelt å lære og går greit unna.



Min bedre halvdel har murret vagt i sofaen om at det kanskje blir litt lite sokker på han for tiden, og selv om jeg har to par på pinnene måtte jeg jo bare begynne på enda et. Disse ble slengt på pinnene igår kveld - mønsteret heter Cambrigde og finnes på Ravelry.
Garnet er det berømmelige Bugga! fra Sanguine Gryphon i fargen Metallic Fly.





Og så var det spinning selvfølgelig.
I slutten av februar hadde fiberandart og jeg  gleden av å møte andre spinnedamer her i egnen, og var veldig koselig å møte andre spinnville. Kvelden lærte meg også at KnirkeLaura ikke er så veldig egnet for transport til og fra spinnekvelder rundt om, så før neste fullmåne skal en Majacraft Rose være vel installert i heimen. KnirkeLaura knirker forsåvidt ikke så mye lengre, hun trengte bare innmari mye smøring i starten. Det er en god rokk å spinne på, og etter at jeg monterte spolebremsen ble hun enda bedre. Men det er veldig knotete å reise rundt med henne siden hun ikke kan legges sammen på noe vis, og tar følgelig mye plass.
For tiden spinner jeg ull fra Orknøyene, og det synes som at det er en ull som ikke skal ha for mye tvinn. Den er veldig annerledes enn den andre ullen jeg har spunnet, men jeg liker den godt og har som mål å spinne opp nok til at det kan bli en genser av det. Et langtidsprosjekt med andre ord.




Og dette er det siste jeg har spunnet og tvinnet - 80 % merino og 20& nylon fra Fiberoptics i fargen "Days of wine and roses".
Det ble ca 393.5 meter på 94 gram.